Meny
OCD står for Obsessive Compulsive Disorder, men på norsk bruker vi ordet tvangslidelse. Når man har OCD, har man tvangstanker (obsessions) som gir sterk frykt eller ubehag, og tvangshandlinger (compulsions) som er et forsøk på å håndtere ubehaget. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike formene for OCD, og hvilke metoder som finnes for OCD behandling.
En tvangstanke er en ubehagelig tanke, indre bilde, fornemmelse eller impuls som kommer mot personens vilje, igjen og igjen, og vekker frykt hos den det gjelder. Tankene kan handle om hva det måtte være: frykt for å være en fæl person, for å forårsake katastrofer (brann, ulykker, osv), for å ikke være forsiktig nok, for å ha feil legning, for å gjøre noe feil, for å ha en gal tanke, for å utbryte støtende ord i en forsamling, for å bli smittet eller smitte andre med sykdommer, for å få på seg skitt, møkk eller bakterier, for at noen man er glad i skal dø, for å være pedofil eller angripe andre seksuelt, osv.
Dette er tanker som er vanlige å få, men hvis man har OCD blir man ofte redd for:
Personer med tvangstanker føler seg dermed nødt til å gjøre noe for å nøytralisere tvangstanken, roe ned følelsene og bli trygg eller sikker. Dette gjør man gjerne igjen og igjen, og da kaller vi det tvangshandlinger. Alle mennesker regulerer følelsene sine ved hjelp av ulike handlinger, men forskjellen mellom dette og tvangshandlinger, er at tvangshandlinger oppstår som en respons på en katastrofetanke, og at de er repetetive. Vi kan også kalle tvangshandlinger for ritualer.
Les også: Dette bør du vite om angst
Siden tvangstanken innebærer at man er redd for noe, er tvangshandlingen slik sett en forståelig måte å forsøke å få kontroll på. Noen ganger er imidlertid tvangshandlingene logisk sett urelatert til tvangstanken: For eksempel at man får en trang til å ta jakken av og på et visst antall ganger, for å forhindre at foreldrene skal bli skadet. Dette kaller vi magisk tenkning.
Et av kriteriene for diagnosen tvangslidelse er at personen selv har innsikt i at frykten de har er overdrevet, og at tvangshandlingene de utfører er en del av problemet. De ville for eksempel ikke anbefalt at alle andre burde utføre ritualer som dem; men de er bare så redde for å ta sjansen på å ikke gjøre som frykten sier. Mange har det vi kaller varierende innsikt; det vil si at de når de er rolige, forstår de at frykten er overdrevet og at handlingene er en del av problemet, men når de blir svært redde tror de på katastrofetanken i mye større grad. Mange vi snakker med, betegner dette som at de har «to stemmer som krangler med hverandre». Vi snakker ofte om dette som at fornuften prøver å si én ting, mens følelsene (frykten) sier noe annet.
OCD er en angstlidelse, det vil si at det som «driver» den er følelsen av frykt. I noen tilfeller kjenner man også på (eller har frykt for å kjenne på):
Vanlige OCD symptomer er gjentatte, ubehagelige, påtrengende tanker/bilder/impulser (tvangstanker) og ritualer som har som formål å gjøre en rolig, trygg og sikker (tvangshandlinger).
Mange kjenner ofte på angstsymptomer, og dette kan være:
Mange som kommer til oss beskriver at de ofte er slitne, fordi de bekymrer seg så mye. OCDen tar opp svært mye tid, energi og tankeplass i livene deres. Stadige bekymringstanker er også å anse som en del av OCDen.
Noen mennesker med OCD har imidlertid unngått så mye over tid, og utfører ritualer så stor del av tiden at de egentlig ikke går med et så høyt angsttrykk lenger. De lever dog ofte ganske begrensede liv, eller de bruker svært mye tid og krefter på å utføre tvangshandlinger.
Veldig mange med OCD kjenner på nedstemthet, eller har symptomer på depresjon. Dette kan skyldes all den tid man bruker på tvangslidelsen, hvor krevende det er å gå med mye frykt over tid, alt man går glipp av eller savner pga. OCDen og at problemene går ut over parforhold eller relasjoner til andre. Det tærer også ofte på manges selvfølelse å stadig handle på tvers av det man egentlig vet er normalt eller lurt, eller det som er typisk for en selv. Det fine vi ser, er at når man får OCD behandling, letter som regel alltid mye av depresjonen også.
I filmer, serier og i media ser vi ofte stereotypiske framstillinger av mest omtalte formene for OCD, som vasketvang eller sjekketvang, der tvangstankene ofte handler om frykt for smitte eller brann.
Det er viktig å si at det er vel så vanlig at OCD handler om andre tema, bl.a. som det å skulle ha feil tanker/følelser omkring noe, tabubelagte seksuelle tanker eller frykt for å være eller bli «gal» eller skade seg selv eller andre. I disse tilfellene er ofte ikke tvangshandlingene like synlige for omverdenen. Lidelsen er imidlertid minst like vanskelig for den det gjelder, og innebærer ofte mye skam og skyldfølelse i tillegg til frykt.
Her er noen typiske former for OCD:
Seksuelle tvangstanker
Frykt for å ha en annen legning enn det man egentlig har, frykt for å være pedofil eller ha seksuelle tanker eller tenningsresponser overfor barn, frykt for å få aggressive seksuelle fantasier eller ha tanker om incest. Inkluderer frykt for å faktisk ønske å tenke på disse temaene, eller frykt for å plutselig handle på en ufrivillig impuls (ikke ha helt kontroll, eller miste kontroll).
Vanlige tvangshandlinger her er:
Aggressive tvangstanker
Frykt for å skade andre eller seg selv; enten på en ufrivillig impuls, eller fordi man kanskje er et fælt menneske og egentlig skulle ha et ønske eller en trang til å skade andre. F.eks skulle kjøre på noen, stikke kniven i noen hvis man lager middag, dytte noen foran t-banen, o.l. Inkluderer også å skulle skade andre fordi man ikke er forsiktig nok (ikke har passet på å fjerne noe som kan skade andre, ta forholdsregler el.l.)
Vanlige tvangshandlinger her kan være:
Relasjonelle tvangstanker (Relationship OCD)
Frykt for å ikke vite helt sikkert om man er sammen med rett person, frykt for å forlede partneren sin bak lyset ved å ikke være helt sikker – selv om man er livredd for å finne ut av at man ikke ønsker å være sammen med sin partner.
Vanlige tvangshandlinger her kan være bl.a.:
Tvangstanker om katastrofer
Frykt for å være ansvarlig for katastrofer som brann, vannlekkasjer o.l., at huset eller ting ødelegges, ha glemt noe svært viktig, har mistet viktig informasjon, sendt sensitiv informasjon til uvedkomne eller delt personlige/pinlige ting på sosiale medier ved en feil, el.l.
Vanlige tvangshandlinger her kan være bl.a.:
Tvangstanker om smitte, skitt og bakterier
Frykt for å bli smittet av en smittsom sykdom, eller smitte andre videre. Frykt for å få på seg skitt, bakterier el.l. Tanker om at berøring kan føre til at man får det grusomme på seg, selv om det ikke er en sjanse for dette, eller en høyst hypotetisk sjanse.
Vanlige tvangshandlinger her kan være:
Vanlig debutalder for OCD hos barn er mellom alderen 8-12 år. Det er veldig vanlig at barn har perioder med tvangstanker og tvangshandlinger, og for mange går dette over av seg selv. Hos noen blir derimot tvangslidelsen et såpass stort problem at det ikke «glir over».
Les også: Råd til foreldre med engstelige barn
Man ser også ofte en ny topp i debutalder mellom sene tenår og tidlig voksen alder.
Vanlige tema hos barn er frykt for å kaste opp, magisk tenkning, frykt for bakterier, katastrofer som brann eller innbrudd eller å ha angst for å ha «gale» eller stygge tanker.
Det finnes god behandling for OCD hos barn. OCD behandling av barn skjer på samme måte som hos voksne, men det er spesielt viktig å jobbe med motivasjonen hos barnet, slik at barnet det gjelder ser verdien i å øve seg på å møte sine frykter på en ny måte. Det er også viktig at psykologen og foreldre har en tett kommunikasjon, slik at foreldrene eller omsorgspersonene blir trygge på hvordan de kan forholde seg til barnet og dennes OCD.
Psykologene hos Angstklinikken har god kompetanse på OCD behandling av barn.
Eksponeringsterapi med responsprevensjon er den behandlingen som forskning viser har best effekt i OCD behandling. Det er også vår erfaring at dette er en trygg og god metode for å behandle tvangslidelse på. Behandlingen innebærer at man øver seg på å møte det man synes er skummelt på nye måter, og at man skal øve på å ikke bruke ritualer for å takle frykten.
Mange synes eksponeringsterapi høres skummelt ut, men det er viktig å vite at første sted alltid er å bli kjent med behandler, snakke sammen om situasjonen man er i, motta god og riktig informasjon om OCD og eksponeringstrening, og deretter sammen bli enige om viktige og riktige arenaer å øve på.
Det er også viktig å vite at eksponeringstrening kun hjelper hvis man bruker riktig teknikk, og dette kan behandleren din hjelpe deg med.
Mange har erfart at de har forsøkt å eksponere seg (kanskje på egenhånd), uten effekt, men det er ingen grunn til å gi opp håpet- kanskje kan man få innspill på hvordan trene på en riktigere måte som gir ønsket effekt. I eksponeringsterapi er det klienten selv som bestemmer hva man ønsker å øve på, og man blir aldri tvunget til å gjennomføre noen øvelser man ikke selv har valgt.
For mange er grubling og bekymring også en viktig del av OCDen, og da er det lurt å jobbe parallelt med teknikker for å håndtere disse tankemønstrene på en god måte.
Metakognitiv terapi retter seg spesifikt inn mot grubling og bekymring, og gjennom denne behandlingen vil man kunne få kunnskap om og trene opp evnen til å løsrive seg fra fastlåste tankemønstre. Mange opplever denne måten å jobbe på som veldig nyttig.
De aller fleste psykologene ved Angstklinikken har bakgrunn fra OCD behandling, og har god kompetanse på behandling av tvangslidelse. Alle psykologene har spesialkompetanse på angstbehandling.
Hos Angstklinikken er vi opptatt av å møte klientene med åpenhet, varme og profesjonalitet. Vi skreddersyr behandlingen etter den enkeltes behov og er opptatt av å møte klienten der hun eller han er i sin prosess.
Ta gjerne kontakt med oss på post@angstklinikken.no (NB: ingen sensitive personopplysninger), eller bestill en time her.