Når hårnapping blir et problem

Hva er hårnappingslidelse?

Hårnappingslidelse (trikotillomani) innebærer gjentatt napping av hår på kroppen – så mye at man utvikler et merkbart hårtap, og det skaper vansker i hverdagen.

Trikotillomani er en ukjent lidelse for mange. De fleste som har det slik strever med å slutte og skammer seg over problemet.

Håret som blir plukket kan være fra hvilket som helst behåret område på kroppen. De vanligste områdene er hodebunnen, øyenbryn og øyelokk, men andre områder på kroppen er også vanlig. Områdene det plukkes fra kan variere over tid. Noen ganger kan personen nappe litt gjennom hele dagen eller ha episoder der de napper i opptil flere timer. Noen varierer område så mye at det ikke er synlig for andre, mens det for andre kan bli synlig, og de må begynne å skjule områdene som er rammet. Det er også vanlig at noen begynner å unngå ulike sosiale settinger, eller trekker seg tilbake på jobb eller skole, fordi de ikke ønsker at noen skal se hårtapet.

Noen ganger kan hårnapping bli trigget av ulike følelser man kan ha, som at man kjenner seg engstelig, eller man kjeder seg. Noen kjenner også på en trang i forkant av nappingen og denne trangen dempes når de begynner å nappe. Det er heller ikke uvanlig å kjenne på en god og «belønnende» følelse når man napper. Dette kan gjøre det utfordrende å slutte.

Lider jeg av hårnappinglidelse?

Kriteriene som en psykolog/lege følger for å sette en hårnappinglidelse er: 

  • Kriterium A: Gjentatt hårnapping som må føre til hårtap.
  • Kriterium B: Det må være bevis for at personen har forsøkt å stoppe hårnappingen.
  • Kriterium C: Generelle medisinske tilstander og andre lidelser som kan føre til hårtrekking må først utelukkes, og trikotillomani kan bare diagnostiseres hvis atferden ikke skyldes en annen lidelse.
 
Kjenner du deg igjen i disse kriteriene bør du ta kontakt med helsepersonell for å stille sikker diagnose. 

Hårnapping gir ofte psykiske og fysiske plager

I tillegg til selve hårtapet, kan hårnappingen føre til ulike fysiske problemer. En del av de som sliter med hårnapping vil også svelge håret, noe som kan føre til dannelsen av en hårball i fordøyelseskanalen som igjen kan føre til vekttap, jernmangel, oppkast, smerter og feber. Andre fysiske komplikasjoner kan være irritert hodebunn, skadede hårsekker, atypisk gjenvekst av hår og tannkjøttsykdom. 

Hårnapping er forbundet med både hemmelighold og skamfølelse for den som er rammet av det. Mange som har hårnappingslidelse vet ikke om at den har et navn og at det er mulig å få hjelp til å komme seg ut av den. 

 

Angstklinikken tilbyr behandling

På Angstklinikken har vi psykologer som behandler trikotillomani.

Det er svært få klinikker i Norge som tilbyr behandling av trikotillomani, men dette kan du få hjelp med hos Angstklinikken.

Den best dokumenterte behandlingen for hårnapping er ACT-forsterket atferdsterapi for trikotillomani (AEBT-T). Behandlingen er basert på en kombinasjon av vaneendringstrening og aksept- og engasjementsterapi (ACT). Målet med behandlingen er å slutte med hårnapping og trene på å forholde seg til trangen til å nappe på en ny måte.

Ta kontakt på post@angstklinikken.no dersom du lurer på noe angående dette tilbudet.