Meny
Odontofobi, eller tannlegeskrekk eller odontophobia, er frykten for å dra til tannlegen. Odontofobi kategoriseres som en spesifikk fobi. Det kjennetegnes med å oppleve en irrasjonell og intens frykt for tannleger og tannbehandling.
Det er normalt å kjenne på nervøsitet for å dra til tannlegen. Odontofobi skiller seg fra normal nervøsitet for tannlegebesøk ved å manifestere som en ekstrem, irrasjonell frykt som går utover vanlig bekymring. Mens normal nervøsitet kan være en forventet reaksjon på tannbehandling, preges odontofobi av intens angst, ofte før besøket, og kan føre til unngåelse av tannlegebesøk selv når det er nødvendig. Odontofobi påvirker dagliglivet og munnhelsen negativt, mens normal nervøsitet vanligvis er mer forbigående og ikke nødvendigvis hindrer nødvendig tannbehandling.
Konsekvensen av odontofobi gir oftest dårligere oral helse.
I klinikken bruker helsepersonell noen ganger spørreskjemaet SDAI for å kartlegge mulig tannlegeskrekk/odontofobi. SDAI består av 9 utsagn som pasienten skal ta stilling til. For enkelte av utsagnene kan situasjonene være fremmede. Prøv da å forestille deg situasjonen så godt du kan og indiker hva din reaksjon ville vært. Merk: Kartlegging av spørreskjema er aldri tilstrekkelig for å oppfylle diagnose, for det er kun et verktøy i en helhetlig klinisk vurdering.
Fra 1 til 5, der 1 er «ikke enig» og 5 er «helt enig», hvor enig er du i følgende utsagn:
Tolkningen av SDAI er som følger: Totalsum på fra 0 til 10 indikerer ubetydelig tannlegeskrekk, 11 til 19 antyder mild angst i spesifikke situasjoner, 20 til 27 antyder moderat angst med noe selvkontroll, og 28 til 36 betegner alvorlig tannlegeskrekk.
Les mer om bruk av spørreskjemaer og odontofobi i denne vitenskapelige artikkelen her.
Hvem får odontofobi? Hvordan utvikles tannlegeskrekk? Hvorfor blir enkelte redd for tannlegen og andre ikke? Svaret er irriterende nok sammensatt.
Odontofobi kan utvikles på bakgrunn av tidligere traumatiske opplevelser, genetiske predisposisjoner og negative barndomsopplevelser, mens individuelle forskjeller i opplevelsen av tannlegeskrekk er komplekse og kan påvirkes av tidligere erfaringer, personlighet, generell angstnivå, og mestringsevner i ubehagelige situasjoner.
Eksempler på årsaker kan være:
Personer som lider av odontofobi kan oppleve en rekke symptomer både fysisk og emosjonelt, når de konfronteres med eller tenker på tannbehandling. Symptomene kan forekomme i varierende intensitet.
Behandling av odontofobi, eller tannlegeskrekk, varierer avhengig av alvorlighetsgrad og individuelle behov. Det er dermed viktig at behandlingen skreddersys til hver enkelt.
Gradvis eksponering er en terapeutisk tilnærming der pasienten gradvis blir introdusert til tannbehandlingssituasjoner. Målet er å hjelpe vedkommende å gradvis og kontrollert konfrontere det de er redd for, for å redusere angst og frykt over tid. Kognitiv atferdsterapi kan kombineres med eksponering og endre negative tanker og atferd i møte med angsten. Terapeuten kan hjelpe pasienten med å utforske og endre de negative tankemønstrene som bidrar til odontofobi. Det er også viktig å søke støtte fra tannhelsepersonell som kan forstå og håndtere pasientens frykt. Klare og tydelige forklaringer om prosedyrer og alternative behandlingsmetoder kan bidra til å redusere frykten.
Les mer om behandling av spesifikke fobier her. Norsk forening for odontofobi har egen nettside som kan være verdt å ta en titt på.
Forståelse av tannlegeskrekk utgjør det første skrittet mot effektiv støtte. Vær oppmerksom på at den som lider av odontofobi er fullt klar over behovet for tannlegebesøk.
Å tilby hjelp med å komme i kontakt med en tannlege som spesialiserer seg på tannlegeskrekk og er villig til å tilpasse behandlingen, kan være nøkkelen for å bryte den negative sirkelen. Ofte er det en nær slektning eller venn som tar initiativet til den første kontakten etter flere års unngåelse av tannbehandling. Gi støtte og oppmuntring for å ta tak i situasjonen, og unngå å legge skyld på ved å være forståelsesfull i stedet.
Tannlegeskrekk er noe vi kan takle! De effektive behandlingsmetodene har én ting til felles: De gir pasienten muligheten til å utfordre frykten på en kontrollert måte. Tannlegen, kanskje i samarbeid med en psykolog, setter opp en plan for å takle denne utfordringen.
En vanlig tannbehandling blir delt opp i små, håndterbare biter eller trinn, og hvert steg må mestres før man går videre. En god behandling fokuserer på at pasienten skal føle kontroll og mestring. Målet er at etter 5-7 behandlingstimer skal pasienten føle seg komfortabel med å gå til vanlig tannlege og takle vanlig tannbehandling. Du som pårørende er uvurderlig for å hjelpe til med motivasjon slik at pasienten ikke gir opp. Pass likevel på at du ikke er der for å «trygge» situasjonen på feil måte — å gå til tannlegen er ikke farlig, og da skal ikke situasjonen behandles som farlig heller. Dette er grunnleggende prinsipper i eksponeringsterapi med responsprevensjon, og noe alle som kommer til Angstklinikken får opplæring i.
Vi oppfordrer ofte foreldre til barn/unge med angstlidelser til å bli med på en av de første timene for å vite hvordan de kan bistå i behandlingsperioden.
Alle psykologene ved Angstklinikken har god kompetanse på behandling av fobier. Tannlegeskrekk er en fobi, og skal derfor kunne behandle denne lidelsen. Alle psykologene har spesialkompetanse på angstbehandling.
Hos Angstklinikken er vi opptatt av å møte klientene med åpenhet, varme og profesjonalitet. Vi skreddersyr behandlingen etter den enkeltes behov og er opptatt av å møte klienten der hun eller han er i sin prosess.
Ta gjerne kontakt med oss på post@angstklinikken.no eller bestill en time her.