Angst i alderdommen

Angst hos eldre: En skjult utfordring

Angstlidelser er blant de mest vanlige psykiske lidelsene globalt, men ofte overses de blant eldre. Mens vi fokuserer på fysiske helseutfordringer i alderdommen, kan psykisk helse glippe under radaren. Angstlidelser hos eldre kan manifestere seg forskjellig fra yngre individer, og har unike konsekvenser og utfordringer på grunn av fasen i livet de inntreffer i.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lider en betydelig andel av befolkningen over 60 år av psykiske lidelser, hvorav angstlidelser er en fremtredende kategori. Nasjonale studier viser at omkring 10-20% av eldre opplever symptomer på angst, men disse tallene kan være underrapporterte på grunn av stigma og begrenset bevissthet.

Sammenlignet med yngre voksne, rapporterer eldre sjeldnere om sine psykiske utfordringer. Dette kan skyldes generasjonelle forskjeller i åpenhet om psykisk helse, eller at symptomene feiltolkes som ‘naturlige’ aldersrelaterte endringer.

Et eksempel

Karin er en 68 år gammel kvinne som nylig gikk inn i pensjonisttilværelsen. Karin begynte å oppleve økende bekymringer om hennes helse og finansielle sikkerhet, noe som førte til søvnløshet og sosial tilbaketrekning. Hun bruker nå mye av dagen på å gruble og bekymre seg for hva som kan hende. Etter å ha konsultert sin lege, blir hun diagnostisert med generalisert angstlidelse. Med en kombinasjon av terapi og medisiner en periode, finner Karin gradvis gode verktøy for å håndtere sine bekymringstanker og gjøre gode prioriteringer for en mer meningsfull hverdag.

Mulige risikofaktorer

Alle store overgangsfaser i livet byr på unike utfordringer og kan utsette oss for ekstra risiko for psykisk uhelse.

Fysiske helseutfordringer: Kroniske smertetilstander, nedsatt mobilitet, og andre aldringsrelaterte helseproblemer kan bidra til utvikling av psykiske lidelser.
Tapsopplevelser og sorg: En ektefelles dødsfall, familiemedlemmer, venner, eller kjæledyr kan utløse sorg og depresjon.
Isolasjon og ensomhet: Mange eldre opplever redusert sosial kontakt, noe som kan øke følelser av ensomhet og isolasjon. Enkelte rapporterer også om fordommer eller stigmatiserende holdninger til eldre i samfunnet som bidrar til å isolere gruppen og ikke lytte til ekte historier om det å bli eldre.
Redusert selvfølelse: Overgangen til pensjonisttilværelsen kan føre til tap av arbeidsrelatert identitet og mening, noe som kan påvirke selvbildet og selvfølelsen.
Økonomiske bekymringer: Pensjonering eller redusert inntekt kan føre til økonomisk usikkerhet og stress.
Frykt for avhengighet og tap av autonomi: Bekymring for å bli avhengig av andre for dagliglivets aktiviteter kan være en kilde til angst.
Nedsatt kognisjon: Begynnende eller pågående kognitiv nedgang, som i tilfeller av demens, kan øke risikoen for psykiske lidelser.
Endringer i søvnmønstre: Aldringsprosessen kan påvirke søvnkvaliteten, og søvnproblemer er ofte assosiert med psykiske lidelser.
Eksisterende psykiske lidelser: Eldre som har en historie med psykiske lidelser kan være mer utsatt for å oppleve dem igjen i alderdommen.
Medisiner og bivirkninger: Noen medisiner og deres bivirkninger kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Hvordan behandles angstlidelser for eldre?

Behandling av angstlidelser hos eldre kan inkludere medisiner, som må foreskrives med forsiktighet på grunn av potensielle bivirkninger og interaksjoner med andre medisiner. Kognitiv atferdsterapi (CBT), eksponering med responsprevensjon (ERP) for spesifikke frykter, emosjonsfokusert terapi (EFT) er bare noen av de evidensbaserte behandlingsformene som har vist god effekt i møte med bekymring og engstelse. Viktig er også oppfordring til deltakelse i samfunnsaktiviteter og vedlikehold av meningsfylte sosiale nettverk.

Verktøy for å håndtere angst i alderdommen

Jordingsteknikker: Disse teknikkene hjelper en tilbake til her og nå hvis en går med mye spenninger i kroppen og grubler gjennom dagen. Jordingsteknikker (“grounding” på engelsk) kan inkludere taktile øvelser som å holde på et objekt, lytte til spesifikke lyder, eller fokusere på fysiske omgivelser – nevn for eksempel 3 ting du kan se, tre ting du kan høre og 3 ting du kan ta på, og legg merke til teksturen mot fingertuppene.

Bekymringskvarter: Sett av et spesifikt tidspunkt hver dag for å fokusere på bekymringer, i stedet for å la dem dominere hele dagen. Dette hjelper med å begrense tiden brukt på bekymringer og skaper en struktur for å håndtere dem. Hvis det dukker opp bekymringstanker i løpet av dagen utenom dette kvarteret, vet du at du trygt kan utsette dem til avsatt tidspunkt.

Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet, som rask gange, en tur i frisk luft, svømming, eller yoga, kan redusere angstsymptomer og forbedre generell velvære.

Sosial støtte: Opprettholde sosiale forbindelser med familie, venner, og støttegrupper kan gi emosjonell støtte og redusere følelser av isolasjon.

Struktur i hverdagen: Å ha en regelmessig daglig rutine kan gi en følelse av kontroll og forutsigbarhet, noe som kan være beroligende.

Ernæringsmessig balanse: Et balansert kosthold kan påvirke den generelle helsen positivt, inkludert mental helse.

Profesjonell hjelp: Å søke hjelp fra psykologer, psykiatere, eller andre psykiske helsearbeidere er viktig for riktig diagnose og behandling over tid. Det er aldri for sent å begynne en prosess for hvordan man forholder seg til seg selv og sine egne følelsesmessige reaksjoner.

Forståelsen av angstlidelser hos eldre er avgjørende for å forbedre livskvaliteten i denne viktige livsfasen. Med økende bevissthet og ressurser kan vi hjelpe eldre med å navigere i disse utfordringene med verdighet og styrke. Hos Angstklinikken har vi god og trygg erfaring med samtalebehandling for eldre som rammes av angstlidelser sent i livet.