Råd til foreldre med engstelige barn

Det er fortvilende å være mamma eller pappa til et barn som sliter. Det er vondt å se den du er glad i og skal beskytte, ha det vondt. I tillegg er det vanskelig å vite hvordan du kan hjelpe. Mange foreldre har prøvd ulike tilnærminger, men føler de står fast. Her er noen råd til deg som lurer på hvordan du kan håndtere en slik situasjon.

Hvorfor er barnet mitt engstelig?

Noen foreldre forteller at barnet deres har vært “engstelig anlagt” hele livet. Helt fra det var spedbarn kunne det reagere sterkt på endringer, overganger, høye lyder eller ved ubehag. Alle mennesker har medfødte personlighetstendenser, og noen er mer anlagt for å bekymre seg mye, gruble over problemer og reagere med engstelse på ulike hendelser. Andre foreldre forklarer at deres barn ikke har vært engstelig før, men nå har barnet plutselig blitt redd for å være alene, dra på fotballtrening eller snakke foran klassen.

Det å finne en årsak til hvorfor barnet er engstelig, er ikke nødvendigvis løsningen for å komme ut av angsten. Det er likevel nyttig å være nysgjerrig på hvordan barnet har det, hva barnet bekymrer seg for, og å undre seg over hvorfor dette har blitt vanskelig. Denne forståelsen kan gjøre at du kan møte barnet ditt med en holdning der du ikke dømmer, men forsøker å møte barnet der det er.

Les også: Hvordan trene på å håndtere angst

Det er imidlertid viktig å si at det endel ganger ikke finnes noen dypere, underliggende årsak til barnets frykt. Da er det lurt å bevege seg videre til “hva kan vi gjøre med situasjonen slik den er nå”. Vi møter mange som har gått i lang tid og lurt på hvorfor barnet deres har fått angst. Svaret kan ligge i noe så enkelt som at barnet har hatt en hverdagslig opplevelse som ga dem ubehag, og så har frykten for å oppleve det samme igjen, tatt overhånd.

Et eksempel er “Olivia” som hadde en medelev som kastet opp i klasserommet. Dette syntes Olivia var både skremmende og ekkelt. Etterhvert begynner hun å bli redd for at hun selv eller andre skal kaste opp. Det at hun begynner å unngå ny og ukjent mat, ikke vil være med venner hjem, eller sjekker om andre ser bleke eller syke ut, er nok til at frykten hennes vokser. Etterhvert utvikler Olivia fobi mot oppkast.

Hva er vanlig å være redd for som barn?

Man kan i utgangspunktet bli redd for “hva som helst”. Angst utvikler seg fordi fryktsenteret i hjernen varsler om fare i situasjoner som er ubehagelige, men som ikke nødvendigvis er livsfarlige. Selv om man altså kan bli redd for mye ulikt, ser vi at barn ofte kan bli redd for:

• Å være borte fra mamma eller pappa (separasjonsangst)

• At noe fælt skal skje med foreldrene eller barnet selv (kan være underliggende for separasjonsangsten)

• Skitt, møkk og bakterier

• Å bli syk

• Å kaste opp

• Å snakke foran andre (sosial engstelighet)

• Fobiske frykter (hunder, innsekter, vann, osv.)

• Generelle bekymringer (stadig tendens til å tenke worst case: “hva hvis…”)

Hva kan jeg gjøre når barnet mitt er redd?

Det er vanlig at barn som engster seg for noe, sterkt vil kjempe for å unngå å utsette seg for situasjoner som gir dem ubehag. Samtidig vet vi voksne, at unngåelse av ulike situasjoner (skole, fritidsaktiviteter, samvær med venner) ikke er bra for barnet over tid. Dette dilemmaet er krevende å stå i, og ikke sjelden blir det konflikter mellom barn og foreldre rundt dette.

Her er noen råd når barnet blir redd:

• Forsøk å selv forholde deg rolig når barnet ditt blir engstelig.

• Husk at det er vanlig at den som er redd, blir sint når den føler seg presset eller ikke forstått.

• Når barnet ditt er på sitt mest engstelige, er ikke tiden for å komme med logiske argumenter for hvorfor det de frykter ikke er farlig.

• Selv om du ikke er enig i barnets tolkning av situasjonen (“Jeg KAN IKKE dra på trening, for alle synes jeg er helt elendig”), forsøk å vis forståelse for følelsen deres.

• Når barnet har roet seg noe, kan du kanskje (!) komme med justerende utsagn (“Jeg har ikke fått inntrykk av at alle synes du er håpløs, treneren din sa at du gjorde en kjempejobb forrige trening. Men jeg kan forstå at det føles sånn nå”)

• Noen ganger vil barnet bare bli hørt. Ikke gå rett i løsningsfella! Lytt interessert, og lytt barnet ditt helt ut.

• I «fredstid» (når dere ikke står midt i en presset situasjon) kan dere snakke rolig sammen om at barnets frykt ikke vil at barnet skal på trening, for den er så redd for hva som skal skje. Allikevel tenker du at det er synd om barnet slutter, for den har jo også glede av treningene. Hvordan kan dere sammen legge en plan for å gjøre det tryggere å dra, og la frykten bestemme mindre og ta mindre plass?

• Støtt barnet i at det er utrolig vondt å være veldig redd. Det er viktig at du også husker på at denne følelsen ikke er farlig.

Vi i Angstklinikken har mye kompetanse innen behandling av angst hos barn, og tilbyr ofte foreldreveiledning. Kontakt oss gjerne på post@angstklinikken.no.

Lykke til!