Hvorfor får vi angst?

For å kunne si noe om hvordan angstlidelse kan utvikle seg, må vi først definere hva normal frykt er.

Frykt er en respons vi får til en antagelse om at en trussel eller fare er til stede. Det trenger ikke være en reell fare, men at vi antar dette. Du kan sikkert huske en episode der du kjente på en intens frykt, men hvor det viste seg at det ikke var noen trussel der. På samme måte kan du ha befunnet deg i en farlig situasjon uten å være klar over det, og at det var først etterpå at du innså hvor farlig situasjonen var for deg.

Les også: Kan humor hjelpe mot angst?

Når du kjenner på frykt, settes det i gang en fysiologiske respons i flere områder av hjernen din – deriblant fryktsenteret ditt: amygdala. Hjernen stimulerer utskillelse av stresshormoner som adrenalin, kortisol og noradrenalin. Disse stimulerer det vi kaller det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er en del av det ikke viljestyrte (autonome) nervesystemet. Slik settes kroppens fight eller flight – respons i gang. Fight/flight-responsen er alle dyr og menneskers innebygde måte å reagere på når vi oppdager en antatt trussel. Vi vil da enten sloss eller flykte, for å forsøke å sikre at vi overlever en mulig livstruende situasjon.

Fight/flight- responsen vår skjer på tre ulike nivåer samtidig.

 
  1. Fysiologisk nivå: Kroppen forbereder seg på en fysisk anstrengelse ved å få mer oksygen i blodet, som overføres til energi som kan brukes av musklene. Denne endringen fører til at hjertet slår raskere og vi puster raskere. Blodomløpet endres og områder som feks mage/tarm blir nedprioritert. Det kan føre til bl.a kvalme, diare og forstoppelse.

  2. På det kognitive nivået vil oppmerksomheten automatisk bli rettet mot den antatte trusselen, og det kan gjøre det vanskelig å fokusere på noe annet. Dette fokuset blir en konstant påminnelse om den mulige faren og gjør at vi kan oppdage trusselen tidlig. Vi blir gående på vakt for å lete etter nye trusler og farer.

  3. Personen vil handle på en antatt trussel ved å unngå eller flykte fra det som skremmer og på den måten øke sannsynligheten for å overleve. (flight) eller kjempe mot trusselen ved å handle aggressivt (fight).

Fight/flight responsen er kritisk for mennesker og andre dyrs overlevelse. Du kan se for deg hvordan det ville være hvis du ikke hadde denne responsen; hvor farlig det kan være for deg. Hva hvis du går ut i veien og ser at det kommer en bil mot deg. Hvis dette har skjedd deg vil du kunne huske at du kjente en umiddelbar kroppslig reaksjon og at fight/flight responsen kan ha reddet livet ditt. Når et menneske står ansikt til ansikt med en fare, kan frykten være vår beste venn.

Noen ganger kan fryktresponsen oppstå uten at det er noen faktisk fare der, eller fryktresponsen er mye sterkere enn den behøver å være. En slik situasjon kan f. eks være at du skal holde en tale. Hvis kroppen da forbereder seg på å flykte, vil ikke denne aktiveringen føre til at du blir trygg, men i stedet føre til ubehag og at du f.eks svetter. En sånn type overdreven angst/frykt kommer av at du feiltolker en trygg situasjon som farlig; og denne feiltolkningen danner grunnlaget for de fleste problemene folk har med angst. Når fight/flight responsen trigges i en slik situasjon, kan responsen forverre situasjonen ved at den fører til flere negative tanker som «jeg føler meg redd/engstelig og må derfor være i fare». Når vi konkluderer basert på en emosjonell følelse kan det føre til en økning av trusselvurderingen og dermed opprettholde den kroppslige aktiveringen. Det kan føre oss inn i en ond sirkel der en trusselvurdering fører til en kroppslig aktivering (her angst) og den kroppslige aktiveringen vil føre til økt trusselvurdering. På den måten kan den kroppslige aktiveringen sammen med økt trusselvurdering føre til at begge to øker. Det blir som en selvforsterkende, ond sirkel. Les mer og angst her.

En annen uheldig konsekvens av å feiltolke noe trygt som farlig, er at vi kan utvikle strategier for å unngå det vi tenker er farlig. Disse strategiene kan være passiv eller aktiv unngåelse:

Passiv unngåelse: Hvis du sliter med sosial angst, kan du unngå å rekke opp hånden i timen eller snakke på et møte i frykt for å føle deg dum eller fordi andre skal se at du er nervøs.

Aktiv unngåelse: For noen kan de ikke unngå angsten helt, og vil da forsøke å rømme fra den. Slike aktive unngåelsesstrategier kan være vaskeritualer for å unngå sykdom, forsøk på komme på nøytraliserende tanker hvis du plages av tvangstanker, gå over på den andre siden av gaten hvis du treffer på en hund dersom du har hundefobi, eller passe på at du er sammen med en trygg person når du er i nærheten av det du frykter.

Når du unngår å bli utsatt for det du frykter får du aldri lært at det du frykter er objektivt trygt, og at du faktisk kan takle det helt fint, og dermed kunne fått en korrigerende erfaring. Angsten vil heller ikke korrigere seg over tid og i stedet kunne forverre seg. Mye av den ødeleggende effekten en angstlidelse kan ha på en person, kommer fra hvor mye innsats de legger ned for å unngå det de frykter. Dette, kombinert med at angsten kan overføres til flere områder fordi vi konkluderer med hva som er farlig basert på den kroppslige responsen, kan føre til at angsten både øker og at den skaper større og større begrensninger i livene våre.

Les også: Jeg er pårørende til en med angst. Hva kan jeg gjøre?

Vi i Angstklinikken kan hjelpe deg med å møte angsten på en annen måte, slik at den ikke lenger fører til det samme ubehaget og at den ikke tar fra deg tryggheten og friheten din. Det handler nemlig om å øve seg på å møte det du frykter med riktig holdning og teknikk.

Kilde: Abramowitz, Deacon og Whiteside: Exposure therapy for anxiety

Alexander Cannistraci

Alexander Cannistraci

Psykologspesialist