De fleste kjenner seg igjen i usikkerheten og angsten knyttet til det å plutselig befinne seg i en pandemi. Det siste året har ingen av oss hatt full oversikt over hvilken risiko koronaen utgjør for oss selv, de vi bryr oss om og fremtiden vår. Vi har blitt kastet inn i en hverdag med daglige nyhetsoppslag om smitte, overfylte sykehus, død, og potensielle langtidsbivirkninger. Livene våre har vært – og er fortsatt – begrenset av regler og anbefalinger vi konstant blir oppfordret til å følge.
Du føler deg nærmest konstant urolig og engstelig for å bli smittet, være smittet eller ha smittet andre med korona.
Du opplever selv – eller andre kommenterer – at du forholder deg unaturlig strengt til smittevernreglene, men du klarer bare ikke å endre på dette.
Angsten påvirker hvordan du har det, f.eks sover du dårligere, mister matlysten, er mer anspent i kroppen, føler deg sliten og har ustabilt humør.
Du lever et mer innskrenket liv enn andre i samme situasjon som deg. F.eks. isolerer du deg mer, unngår helt å gå på butikken, være ute, treffe andre, osv.
Du er ofte usikker og klarer ikke stole på egne bedømmelser av risiko i disse situasjonene – du ringer koronatelefonen mye, du spør de rundt deg ofte eller leser smittevernreglene om og om igjen for å være sikker på at du forstår dem riktig. Jo mer du sjekker, jo mer usikker blir du.
Du sjekker egen helse ofte for å forsikre deg om at du ikke er smittet, du henger deg opp i selv små symptomer (eks. litt kløe i halsen), og spør andre om bekreftelser, googler mye, tar hyppige koronatester, holder deg hjemme – i så stor grad at dette oppleves hemmende for deg selv.
Det føles som at det er smitte overalt, og samme hvor mange tiltak du gjør, oppleves det som at du er i fare.
Du kjenner ofte på dårlig samvittighet for at du ikke har vært forsiktig nok, eller føler ansvar og skyld selv i situasjoner hvor det er liten sannsynlighet for at du har hatt en negativ påvirkning.
Slike mønstre er svært vanskelige å komme seg ut av på egen hånd, og de rundt deg kan slite med å vite hvordan de kan hjelpe til å løse problemet, heller enn å bli en del av det.
