top of page

Hvordan sette sunne grenser i jula?



Min pappa er oppvokst på gård. Jeg husker hans fortellinger om alle juleforberedelsene på gården, om hvordan alle jobbet for å bli ferdige til jul. Tidligere handlet førjulstiden om å gjøre alt klart til de store juledagene; særlig julaften og første juledag. Huset ble rundvasket, sølvet ble pusset, dyr ble slaktet og man lagde pølser, sylte, skinke og postei. Ikke rart julestria ble et begrep.


Nå for tiden handler førjulstiden mye om kos- om julestemning, julebord, avslutninger og julefilm. Samtidig opplever mange at alle disse hyggelige aktivitetene også kan være stressende. Mange jeg snakker med blir litt lettet når jeg sier: "Også hyggelige ting kan være stressorer i livet. Særlig når det blir mange av dem på én gang". Det virker som vi synes det er vanskelig å si "nå ble det litt for mye" hvis kalenderen er full av hyggelige avtaler. Faktum er at vi absolutt kan kjenne at det heseblesende tempoet blir problematisk, selv om hver aktivitet i seg selv er relativt hyggelig.


Julestria har fått en annen form, og mitt inntrykk er at de mest krevende elementene i dag ikke er sølvpuss eller matlaging, men alle sosiale og logistiske gjøremål. For å komme ut på andre siden av romjulen med energilagrene sånn passe fyllt opp, kan det være lurt å være bevisst noen ting:


1. Hvordan vil jeg ha det i jula i år?

Det er mye vi ikke får valgt selv (vi kan ikke velge vår egen familie, for eksempel), men det er lurt å finne ut av hva som er viktig for deg, og hva du kan velge eller gjøre noe med. Hvor lenge vil du velge å være med familien, for eksempel? Hvor viktig er det at alt blir "perfekt"? Hvilke forventninger til deg selv vil du (eller burde du) legge vekk? Hvilke juletradisjoner er viktige for deg, og hvilke vil du endre på?


2. Forventningsavklaring, forventningsavklaring, forventningsavklaring.

Det å snakke sammen på forhånd om hva vi ønsker eller ser for oss, er alfa omega for at vi skal trives godt sammen. Særlig ved anledninger som betyr mye for oss, som jula ofte gjør. Vær ærlig på hva du kan tenke deg, men vær åpen for at andre ser det ulikt. Spør! "Jeg kunne tenke meg å spise julemiddagen litt tidligere i år, for det blir ikke noe hyggelig når barna blir så slitne. Hva tenker du?".


3. Legg inn pauser.

Lær deg selv å kjenne, og legg merke til hva som er dine tegn på at du trenger et pusterom. Vi er ofte mye hyggeligere partnere, foreldre, søsken, venner eller barn, dersom vi vet at vi får en liten pause innimellom. Det er intenst å være sammen med andre over tid, selv om vi er aldri så glad i dem. Småbarnsforeldre opplever ofte at de har liten tilgang på egentid, men nettopp da er det aller viktigst å legge til rette for det. Hjelp hverandre slik at dere får noe tid alene - om så bare en halvtimes tid - til å gå en tur, ta en hvil eller drikke en kaffe i fred.


Julen handler om håp, kjærlighet, lys og liv. For veldig mange av oss handler det om tilhørighet og samvær med våre nære. Hvis du er bevisst grensene og behovene dine- og greier å snakke med dine nære om disse på en måte som gjør at alle kan bli hørt; øker sjansene for at det faktisk blir en god jul.


Med ønske om en god jul fra alle oss i Angstklinikken.

bottom of page