Hvordan forstå og behandle panikklidelse

Panikkangst er en tilstand av plutselige anfall med intens frykt. Vanlige symptomer er hjertebank, skjelvinger, smerter i magen, kvalme, svimmelhet, tåkesyn og andre synsforstyrrelser. Dersom anfall oppstår flere ganger i måneden, snakker vi gjerne om en panikklidelse.

Hva kjennetegner panikkangst?

Når du har panikkangst er det vanlig å bli redd for kroppslige reaksjoner. Tankene preges gjerne av katastrofe og panikk. Ved panikkangst har ikke anfallet en forbindelse med spesielle situasjoner og fremstår som uforklarlig. Når angsten oppstår er det vanlig å oppleve kroppslige reaksjoner som eksempelvis pustevansker, innstramming i halsen og brystet, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. Disse kroppslige reaksjonene kan en forveksle med katastrofe, som igjen kan iverksette katastrofetanker som frykt for å ikke få puste, miste kontroll eller bli gal. Etter anfallet kan en ofte bli redd for at det skal skje igjen og få tanker om at angsten er farlig fordi et anfall oppleves som ubehagelig. Dette kan igjen resultere i at en engasjerer seg i sikringsatferd eller unngår visse situasjoner for å dempe angsten eller forsøke å holde den i sjakk. Noen kan for eksempel endre pustemønster, unngå inntak av koffeinholdig drikke, unngå bilkjøring eller dra hjem i situasjoner hvor en opplever symptomer på angst.

Hvordan komme seg ut av panikkangst?

Når angsten er blitt et problem i livet kan det være på tide å gjøre noe med den. Dersom du unngår situasjoner eller tar forhåndsregler for å dempe ubehag vil du ikke få realitetstestet katastrofetankene dine. Du vil heller ikke få erfaring med å mestre angsten uten forholdsreglene dine og angsten opprettholdes. Forsøket på å ta kontroll over eller unngå angsten signaliserer til hjernen at angsten er farlig. Å komme seg ut av panikkangst innebærer å eksponere seg med riktig teknikk og ta sjansen på å få panikk. Det høres kanskje rart ut, fordi instinktene i dine vil fortelle deg at du må komme deg vekk.

 I behandling bruker vi tid på å kartlegge situasjoner hvor du vanligvis opplever å få angst, hvilke katastrofetanker angsten trigger og hvilke strategier du bruker for å dempe angst og ubehag. For å få bukt med angsten går behandlingen ut på å trene på å utløse angstsymptom med vilje for at hjernen skal få erfaring med at den kroppslige aktiveringen ikke er farlig. Da vil vi også kunne få erfaring med at angsten har en naturlig nedreguleringsmekanisme.

Hva skal jeg gjøre når jeg får et panikkanfall?

Dersom du opplever å få panikkanfall kan det være nyttig å trene på å ønske angstsymptomene velkommen og ikke kjempe imot. Det kan være nyttig å minne seg om at angst er ubehagelig, men ikke farlig. Den kroppslige aktiveringen er tilsvarende lik som når vi får høy puls på trening. Angsten har også et toppunkt og en naturlig nedreguleringsmekanisme. Det vil ofte kjennes behagelig på kort sikt å unngå situasjoner for å dempe angsten, men dette vil altså opprettholde angsten på lang sikt.

Med god behandling kan en bli fri fra angsten og leve et liv som ikke styres av frykt. Vi i Angstklinikken har lang erfaring med behandling av panikkangst. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er noe du lurer på.