«Du må bare akseptere det …» har du nok fått høre mange ganger opp igjennom livet. Ofte sagt av noen som ikke vet hva annet eller hva mer de kan si for å hjelpe deg i en vanskelig og kanskje uløselig situasjon. Men du har kanskje kommet borti uttrykket også hvis du har gått til psykolog for å få hjelp til dine problemer. Kanskje reagerte du med forvirring og frustrasjon? Hvorfor i all verden skal du akseptere at ting er kjipt? Mener psykologen at du bare skal godta at det er ‘slik ting er’?
La oss snakke om noen kjipe og selvfølgelige sannheter til å begynne med. Negative følelser er naturlig del av vårt emosjonelle spekter. Livet byr uunngåelig på en hel del smerte i form av negative følelser. Sinne, skam, sorg, redsel. Vi vet dette, men vi liker det ikke. Og dersom det tar over i store deler av livet, søker vi hjelp for å få det vekk. Kanskje kommer du til meg, en psykolog, som da ber deg om å akseptere smerten. Hva er det egentlig jeg ber deg om?
Manglende aksept for tingenes tilstand kan bli et problem. Når vi begynner å forholde oss til virkeligheten slik vi skulle ønske den var i stedet for slik den faktisk er kan vondt bli verre. For å bruke et enkelt eksempel. Tenk deg at du trener til å løpe ditt første maraton. Du har trent i månedsvis og løpet er kun et par dager unna. Plutselig brekker du beinet i et klumsete uhell. Skuffelsen er selvsagt enorm. Du er rasende på deg selv. En ganske naturlig reaksjon tror jeg vi kan være enige om. Så her er problemet: Er det godt å være sint? Kanskje litt til å begynne med, men over tid blir sinnet en ganske slitsom og negativ følelse, både for deg selv og ikke minst for de rundt deg. Et annet spørsmål er om sinnet hjelper deg? Får det beinet til å gro fortere? Selvfølgelig ikke. Du får ikke løpt maratonet som du har brukt så mye tid på. Skulle du ønske det var annerledes? Selvfølgelig! Men er det noe du eller noen andre får gjort med det? Nei, dessverre. Så sinne og frustrasjon og sorg og alt av vonde følelser i dette tilfellet blir noe som bare rammer deg og går utover ditt velvære. Hvem vil ikke heller kunne gå videre med livet sitt i stedet for å sitte å være bitter?
Aksept dreier seg altså om å forholde seg til ting som de er, og som en del av dette alle de tanker og følelser som det vekker i deg. Årsaken til mye psykologisk lidelse ligger nettopp i våre forsøk på å regulere og kontrollere vekk vonde følelser eller ubehagelige tanker. Vi forsøker iherdig å skyve unna, undertrykke naturlige reaksjoner, og ville endre ting. Men mitt eksempel med det brukne beinet er ikke valgt som en simpel metafor. Vår psykiske helse er nettopp også sårbar for plutselige og uforutsette skader. Stress, psykiske lidelser, sykdom, forholdsbrudd, og dødsfall. Dette er ikke noe vi har kontroll over, uansett hvor mye vi forsøker å overbevise oss selv om det. Akkurat som med det brukne beinet så funker ikke vårt sinne på dem. Vi blir ikke mindre stresset av å være sint på oss selv, eller mindre engstelige ved å være trist. Det er derfor man i terapi forsøker å endre dette mønsteret.
I terapi vil man trene på å være med de opplevelsene som du har inni deg akkurat her og nå, akkurat slik som de er, på en nysgjerrig og ikke-dømmende måte. Vi forsøker med andre ord endre fokuset fra å ville ha en annen opplevelse (følelse/tanke) til ‘akkurat her og nå så er det dette jeg opplever’. Og det fantastiske er at nettopp da kan ting begynne å endre seg til det bedre.
Innen psykologi finnes det en rekke terapimetoder som har inkorporert aksept som et sentralt punkt i sin teori. Blant annet aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBCT) og dialektisk atferdsterapi (DBT). Et felles verktøy innen disse forskjellige metodene er mindfulness, eller oppmerksomhetstrening som det også kalles. I mindfulness øver man seg på å observere seg selv akkurat i dette øyeblikket slik ting er nå. Man vil da kunne få et inntrykk av alle de følelsene og tankene som man møter sine umiddelbare opplevelser med (f.eks. man blir frustrert fordi man legger merke til den angsten man har slitt med så lenge). Man vil videre trene på nettopp å gi slipp på denne ‘dømmingen’ av indre og ukontrollert følelser. Du bestemte deg ikke for å kjenne angst, så hva hjelper det å bli frustrert? Man øver altså frem aksept. Målet er å gi slipp på illusjonen av kontroll og heller jobbe frem villighet til å legge merke til og akseptere ting slik de er, på en ikke-dømmende måte.
Hos Angstklinikken har vi erfarne psykologer som arbeider med blant annet aksept. Dersom du tenker at du sitter fast i noe som du ikke kommer videre med, ta kontakt for å høre hvordan vi kan hjelpe deg.
Psykolog