Acerca de

SOSIAL ANGST

Tenk deg at vennene dine har invitert deg til en fest. Du kjenner deg litt nervøs for å møte mennesker du ikke har møtt før. Du vet jo ikke hvordan de andre menneskene er, men kanskje mest av alt er du opptatt av hva de vil synes om deg? Det er vanlig å kunne kjenne seg nervøs for en rekke sosiale situasjoner. En liten grad av sosial angst kan faktisk være skjerpende og faktisk bidra til økt bevissthet på din egen fremtoning i sosiale sammenhenger og hvordan din oppførsel påvirker andre. Det er imidlertid fare for at det kan bli for mye av det gode. Nervøsiteten kan kjennes ukomfortabelt og noen ganger overveldende. Dersom denne følelsen blir sterk nok er det vanskelig å holde fokus utover og vi ender i stedet opp med et overdrevent fokus innover på oss selv. Dette kan raskt lede til at ubehaget øker og tankene om hvordan vi oppfattes av andre blir mer negative. Vi blir reddere og reddere for hva andre måtte tenke om oss, men også den ekle følelsen av nervøsitet. Nå har den forsiktige og skjerpende nervøsiteten heller blitt en plagsom og overdreven angstfølelse.

 

Nå er du ikke lenger bare nervøs, men du er faktisk livredd for hva de på festen vil tenke om deg. Umiddelbart etter du mottok invitasjonen slår frykten deg som en knyttneve i magen og tankene bombarderer deg med all slags scenarioer hvor du havner i flaue situasjoner, kanskje snubler du i dørstokken, mister og knuser glasset i det du mottar en velkomstdrink, sier noe frekt og upassende til verten. Lenge før festen er et faktum er du overveldet av flauhet og angst for alt som kommer til å gå galt og hvor teit de andre kommer til å tenke at du er. Det føles ikke en gang som et «kanskje»-scenario, du er faktisk overbevist om at det kommer til å skje. Dette har blitt en situasjon du heller har lyst til å unngå, og det gjelder kanskje ikke bare denne festen, men også flere situasjoner i livet hvor du må forholde deg til andre mennesker og deres bedømming av deg. 

 

Når frykten går begynner å begrense livet ditt i en grad som går utover livskvaliteten kaller vi det en angstlidelse. En av fem mennesker svarer at de er ‘alltid’ eller ‘ganske ofte’ sjenerte i sosiale sammenhenger. Faktisk viser tall at 15 % av befolkningen oppfyller kriteriene for diagnosen sosial angst. 

Hva er sosial angst?

Sosial angst er en sterk frykt for å dumme seg ut og bli negativt bedømt av andre. Sosial angst kalles også sosial fobi. Altså dreier det seg om en fobi for sosiale situasjoner. Det kan gjelde spesifikke situasjoner som for eksempel det å omgås kolleger på jobb eller holde foredrag, mens man ikke har angst for å møte venner eller andre mennesker. Noen kan derimot ha en mer generalisert sosial fobi. Da kan den sosiale angsten merkes i mange flere situasjoner slik at det føles ut som at angsten er til stede nesten hele tiden. 

Symptomer

 

Det tydeligste tegnet på sosial angst er en sterk frykt for sosiale situasjoner og en økt tendens til å unngå disse. Mennesker med sosial angst kan kjenne sterkt ubehag eller panikkfølelse i forkant av sosiale situasjoner som kan bli så overveldende at de gjør hva som helst for å komme seg unna. Dersom de likevel gjennomfører kan de oppleve å bli overveldet av grubling i etterkant av situasjonen om hva de sa, hvordan de fremstod, hva andre mennesker må tenke og synes om dem. 

 

Angst innebærer mange ubehagelige kroppslige fornemmelser. Mennesker med sosial angst er særlig redd for symptomene som er merkbare eller synlige for andre, for eksempel munntørrhet, skjelvende stemme, eller rødming. De plages også av mange av de «vanlige» symptomene som hjertebank, kaldsvette, svimmelhetsfølelse, kvalme, etc. Ofte er det sånn at opplevelsen av disse symptomene ikke er det verste for folk med sosial angst, men heller frykten for at symptomene skal oppdages av andre mennesker. 

Sosial angst hos barn

 

Mange barn er naturlig sjenerte og har kanskje få venner. Noen barn virker særlig nervøse og sjenerte for å være i fokus for oppmerksomheten, for eksempel svare høyt i klassen eller delta i leker hvor man veksler på å stå i fokus. Dersom barnet viser tydelige tegn til unnvikelse av situasjoner hvor man havner i fokus og særlig hvis barnet også viser tydelige kroppslige tegn på ubehag kan det være snakk om at barnet har utviklet en sosial fobi. Heldigvis finnes det også god hjelp for barn å få.

Hvordan behandle sosial angst 

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

Kognitiv terapi er den aller mest brukte metoden for sosial angst. Metoden går ut på å lære hva er angst er og hvordan det rammer og gjør med oss i de situasjonene det oppstår. På den måten kan man systematisk trene på å oppsøke situasjoner som fremkaller for angst, for så å møte angsten med aksept og nye strategier i stedet for unngåelse. Man vil også jobbe med å endre feilslåtte og uhjelpsomme tankemønstre som ofte oppstår i forkant, underveis, og i etterkant av sosiale situasjoner.

Metakognitiv terapi

I metakognitiv terapi er fokuset i større grad på de mentale mønstrene og «tankestilene» som opprettholder sosial angst. Man trener her på å forholde seg annerledes til de negative tankene som en har tenkt på som «sannheter» om seg selv i sosiale situasjoner, og heller ha fokus på å være til stede i situasjonen med et åpent og nysgjerrig sinn. På denne måten kan man avlære tanker man tidligere lyttet til som fakta. 

Eksponering med responsprevensjon (ERP)

ERP er en meget effektiv form for eksponeringsterapi hvor man systematisk går inn for å utsette seg for situasjoner som vekker angst for så å la være å gjøre atferder som er ment til å redusere angst eller avverge flauhet. Metoden er i hovedsak utviklet for OCD, men brukes med stor suksess på alle angstlidelser.

Behandling av sosial angst hos Angstklinikken

Hos Angstklinikken er vi spesialiserte på de evidensbaserte behandlingsmetodene for sosial angst. Det meste av sosial angst kan godt behandles ved hjelp av god og riktig eksponeringstrening basert på kognitive metoder. Det finnes også andre metoder som kan være nyttige og effektive i arbeid med sosial fobi, som skjematerapi og ISTDP (Intensive Short Term Dynamic Psychotherapy). Dette gjelder kanskje situasjoner hvor sosiale angsten er knyttet opp til andre følelser enn bare frykt og skam, eller stikker dypere i selvfølelsen enn en enkel fobi. Hos Angstklinikken har våre psykologer bred erfaring og kunnskap om mange terapeutiske intervensjoner som sikrer god og robust behandling. 

Angstklinikken_JarranFlokkmannFoto-150.jpg