• Ida Holo

Er du overdrevet bekymret?



Det er mulig å bekymre seg for nesten hva som helst. "Hva hvis det skjer noe med noen jeg er glad i?", "Tenk om jeg mister jobben og får dårlig økonomi?", "Hva hvis vennene mine ikke synes jeg er interessant nok?", "Tenk om jeg får en alvorlig sykdom?". Noen ganger kan disse tankene gjøre oss utslitt og engstelige. Allikevel er vi ofte ikke klar over at vi bekymrer oss før vi er langt inne i bekymringsspiralen. En måte du kan kjenne igjen en bekymring på, er dette: de kommer ofte i «hva hvis» eller «tenk om»-form.

Fastlåst

Bekymringer er negative tanker om noe du er redd for skal kunne skje en gang i fremtiden. De kan komme ut av det blå, eller de kan handle om et tema du ofte tenker på og engster deg for. Når vi blir gående med stadige bekymringer, kan de tappe oss for energi, glede og motivasjon. Det kan også skape trøbbel i relasjoner vi har til andre. Bekymringer kan gjøre at vi føler oss fanget eller fastlåst, og mange som bekymrer seg mye sier at de kjenner seg utmattet. Noen ganger kan det også gå ut over søvnen. Bekymringer er nemlig «motoren» i stress og engstelighet. De er med på å fyre opp fryktsenteret, slik at hjernen din opplever at det er fare på ferde.

Ulv i fåreklær

Allikevel er det ikke alltid lett å oppdage at det er nettopp dette som skjer. Bekymringer kan nemlig lure oss til å tro at de er nyttige; de kommer ofte forkledd som forsøk på å forberede oss eller finne en løsning på et problem. Det er viktig å vite at bekymringer ikke er en god problemløsningsstrategi. Bare tenk etter: Hvor mange ganger har du kommet frem til et verdifullt svar på en bekymringstanke? Kan tankevirksomheten din her og nå faktisk løse problemet du tenker på?

Nyttig? Eller skadelig?

Derfor er det veldig lurt å stille seg selv følgende spørsmål neste gang du gjenkjenner «hva hvis»-tankegangen din: «Er disse tankene nyttige for meg nå? Er de nyttige for noen andre?» Hvis svaret er nei, kan det være lurt å forsøke å hoppe av «bekymringsekspressen». Men mange som er overdrevent bekymret, opplever at de ikke får til å slutte å bekymre seg, og noen blir også redd for at de bekymrer seg så mye at det er skadelig.


Mange vi snakker med, kan føle at bekymringer er litt av begge deler: noen ganger føles det nyttig, men samtidig er det stressende og det føles umulig å stoppe. Vit at ingen av delene stemmer helt: det er verken farlig eller nyttig å bekymre seg for mye.


Det finnes gode strategier

Psykologene i Angstklinikken har lang erfaring med å lære bort hjelpsomme strategier for å håndtere stress og bekymringer, bl.a. gjennom oppmerksomhetstrening. Ved å øve på å tåle følelsen av å være nervøs eller stresset, og samtidig bli bevisst at du kan hjelpe oppmerksomheten din ut av unyttige spor, kan du bli fri fra bekymringene og oppleve økt glede, mestring og tiltakslyst igjen.