Hva er generalisert angstlidelse eller bekymringsangst?



Det er svært vanlig å få bekymringstanker, og i perioder av livet har mange av oss naturlig nok flere bekymringer enn ellers. Noen ganger kan imidlertid bekymringene våre ta overhånd, eller de tar mye plass. Dersom man stadig har bekymringer om flere ulike temaer (økonomi, fremtiden, helsen, relasjoner, potensielle katastrofer eller jobben), disse bekymringene tar mye tid eller energi, samtidig som vi kjenner på fysiske stress- eller angstsymptomer, snakker vi ofte om generalisert angst. Et annet ord vi ofte bruker på dette er bekymringsangst.


Hva kjennetegner en generalisert angstlidelse?

For at vi skal klassifisere det som en generalisert angstlidelse, må symptomene innebære:

  • Vedvarende bekymringer hver dag eller nesten hver dag, de siste seks månedene.

  • Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

  • Bekymringer som kretser rundt flere ting samtidig, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.

I tillegg må du ha minst tre av disse plagene:

  • Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av

  • Du blir lett sliten

  • Du er ute av stand til å konsentrere deg

  • Du føler deg irritabel

  • Musklene er anspente

  • Du sover dårlig

  • Fysiske symptomer

Eksempler på fysiske symptomer:

  • Kalde, klamme hender

  • Tørr munn

  • Hjertebank

  • Diaré

  • Hodepine

  • Kortpustethet

(Kilde: helsenorge.no)

Det er mulig å bekymre seg for nesten hva som helst. "Hva hvis det skjer noe med noen jeg er glad i?", "Tenk om jeg mister jobben og får dårlig økonomi?", "Hva hvis vennene mine ikke synes jeg er interessant nok?", "Tenk om jeg får en alvorlig sykdom?". Noen ganger kan disse tankene gjøre oss utslitt og engstelige. Allikevel er vi ofte ikke klar over at vi bekymrer oss før vi er langt inne i bekymringsspiralen. En måte du kan kjenne igjen en bekymring på, er at de kommer i form av «hva hvis» eller «tenk om»-tanker.


Bekymring og stress

Bekymringer er negative tanker om noe du er redd for skal kunne skje en gang i fremtiden. De kan komme ut av det blå, eller de kan handle om et tema du ofte tenker på og engster deg for. Når vi blir gående med stadige bekymringer, kan de tappe oss for energi, glede og motivasjon. Det kan også skape trøbbel i relasjoner vi har til andre. Bekymringer kan gjøre at vi føler oss fanget eller fastlåst, og mange som bekymrer seg mye sier at de kjenner seg utmattet. Noen ganger kan det også gå ut over søvnen. Bekymringer er nemlig «motoren» i stress og engstelighet. De er med på å fyre opp fryktsenteret, slik at hjernen din opplever at det er fare på ferde.


Er bekymring nyttig eller skadelig?

Allikevel er det ikke alltid lett å oppdage at det er nettopp dette som skjer. Bekymringer kan nemlig lure oss til å tro at de er nyttige; de kommer ofte forkledd som forsøk på å forberede oss eller finne en løsning på et problem. Det er viktig å vite at bekymringer ikke er en god problemløsningsstrategi. Bare tenk etter: Hvor mange ganger har du kommet frem til et verdifullt svar på en bekymringstanke? Kan tankevirksomheten din her og nå faktisk løse problemet du tenker på?

Derfor er det veldig lurt å stille seg selv følgende spørsmål neste gang du gjenkjenner «hva hvis»-tankegangen din: «Er disse tankene nyttige for meg nå? Er de nyttige for noen andre?» Hvis svaret er nei, kan det være lurt å forsøke å hoppe av «bekymringsekspressen». Men mange som er overdrevent bekymret opplever at de ikke får til å slutte å bekymre seg, og noen blir også redd for at de bekymrer seg så mye at det er skadelig.


Mange mennesker kan føle at bekymringer er litt av begge deler: noen ganger føles det nyttig, men samtidig er det stressende og det føles umulig å stoppe. Vit at ingen av delene stemmer helt: det er verken farlig eller nyttig å bekymre seg for mye.


Det finnes gode strategier

Psykologene i Angstklinikken har lang erfaring med å lære bort hjelpsomme strategier for å håndtere stress og bekymringer, bl.a. gjennom metakognitiv terapi og eksponeringstrening. Når det gjelder bekymringer, øver man rett og slett på å eksponere seg for å tåle å ikke ha kontroll over alle eventualiteter: å tåle å ikke sjekke, gruble, bekymre seg eller analysere seg frem til å skulle bli trygg og sikker. Dette fordi slike strategier kun hjelper på kort sikt. På lengre sikt forblir man like usikker- eller man blir faktisk mer usikker, og mer engstelig.


Noe som er sentralt i metakognitiv terapi er oppmerksomhetstrening. Her hjelper vi deg til å bli bevisst når du er på vei inn i bekymringsspiralen; og greie å sortere når du holder på med nyttig problemløsning eller forberedelse, og når du bare holder på med bekymring. Ved å øve på å tåle følelsen av å være nervøs eller stresset, og samtidig bli bevisst at du kan hjelpe oppmerksomheten din ut av unyttige spor, kan du bli fri fra bekymringene og oppleve økt glede, mestring og tiltakslyst igjen.