I løpet av livet vil 10 til 20% av oss oppleve å bli rammet av en depresjon. Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av senket stemningsleie, tap av interesse og glede, energiløshet og utmattelse. For å få en depresjonsdiagnose skal symptomene ha vært tilstede i en periode på over to uker, og i en slik alvorlighetsgrad at det har gått ut over din evne til å fungere, eller senket livskvaliteten din betraktelig. I tillegg skal ikke symptomene være direkte utløst av vonde opplevelser som dødsfall, samlivsbrudd eller lignende. Mange mennesker kjenner på perioder med nedstemthet eller endret humør. Det er ikke det samme som å være deprimert. Livet kan være smertefullt, vi kan oppleve ting som gjør oss triste, kjenne på sorg, økt stress osv. Forskjellen på disse svingningene og en depresjon er både kvaliteten på symptomene og hvor lenge det varer.

Hva er typiske symptomer på depresjon?

En depresjon påvirker følelsene våre, tankene våre, kroppen vår og handlingene våre. Følelsesmessig kan man enten oppleve å være mye nedstemt og trist, irritabel, urolig og engstelig, eller tom og likegyldig. Man kjenner ofte ikke lenger interesse for ting man tidligere har likt, man kan også miste interesse for andre mennesker, også dem som står oss nære. Mange kan kjenne på skyld, skam eller dårlig samvittighet for ting andre kanskje ikke ville følt det samme om. Tankene våre blir ofte mer negative enn de pleier, man vurderer hendelser, fremtiden og oss selv på en mer negativ måte enn man gjør når man har det bra. Man husker ofte bedre negative minner, og man får lett katastrofetanker om det som ligger foran oss. Tankene får ofte en grublete karakter, mange kan beskrive et tankekjør det kan være vanskelig å komme seg ut av. Selvfølelsen og selvtilliten vår kan endres helt. Mennesker som vanligvis kan ha en god selvfølelse kan føle seg som et forferdelig menneske. Mange med depresjon kan kjenne på en sterk håpløshet og en følelse av å ikke ville kunne få det bedre igjen. Dette er noe av årsaken til at mange kan ha selvmordstanker og få tanker om at det ville vært bedre å slippe å leve.

Når man er deprimert vil man ofte kunne kjenne på et energitap, og mange blir veldig trette og får et stort søvnbehov. Andre sliter derimot med å få sove eller har hyppige oppvåkninger og våkner grytidlig om morgenen. Det er ikke uvanlig at morgenen og formiddagen er den tyngste delen av dagen. Mange kan også merke at appetitten endres, noen klarer ikke spise andre får økt appetitt. Mange med depresjon kan oppleve det som skremmende at de opplever kognitive endringer, nedsatt hukommelse, oppmerksomhet og evne til fokus kan være nedsatt. Mange kan slite med å lese eller følge med på tv. Dette er vanlig og disse funksjonene vil komme tilbake igjen når depresjonen letter.

Handlingene våre endres også ofte under en depresjon, man mer passiv, mange trekker seg bort fra sosiale arrangement. Noen isolerer seg og klarer ikke gå på jobb, skole og lignende. Mange slutter med aktiviteter de tidligere har hatt glede av. Det er vanlig å kjenne på nedsatt sexlyst.

Hvorfor blir man deprimert?

Man ser at depresjon kan påvirkes av flere faktorer. Genetikk spiller en rolle, men også om man har vært utsatt for høyt stressnivå, relasjonelle eller sosiale belastninger. Man ser også at de med tidlige traumer, omsorgssvikt eller tilknytningsvansker oftere opplever depresjoner som voksne. Man vet ikke helt hva som skjer i hjernen når man er deprimert, men man tror at depresjon kan knyttes til forstyrrelser i nevrotransmitterne i hjernen, altså signalstoffene som får hjernecellene til å “kommunisere”.

Finnes det forskjellige typer depresjon?

Depresjon deles opp i flere undergrupper. Man kan skille mellom enkeltepsioder av mild, moderat eller alvorlig karakter. Man kan også ha en tilbakevendende depressiv lidelse der man ved flere anledninger opplever en depressiv episode men med lengre perioder uten å depresjonssymptomer. Noen kan også få depresjon som en del av en bipolarlidelse, dette kjennetegnes av at man både får perioder med senket og hevet stemningsleie.

Hvordan kan man bli frisk fra depresjon?

De aller fleste blir helt friske fra depresjon. Det finnes ulik type hjelp, både terapeutisk og med hjelp av medikamenter. Får man medikamentell behandling anbefales det å alltid gjøre dette i kombinasjon med terapeutisk behandling. For milde til moderate depresjoner er anbefalingen at førstevalget skal være samtaleterapi.

Hvordan behandles depresjon?

Forskning viser at behandlinger som fokuserer på å både bygge opp funksjon og aktivitet, samt jobber med tankemønstre og reduksjon av grubling og tankekjør har best effekt på depresjon. Ved Angstklinikken bruker vi ofte metoder basert på kognitiv og metakognitiv terapi samt oppmerksomhetstrening som et førstevalg ved depresjonslidelser.

Det første som skjer når du kommer i behandling er at vi vil snakke grundig med deg om hvordan du har det, tidligere historie, oppvekst osv. for å få en god forståelse av akkurat din depresjon og hvilken type depresjon du sliter med. I starten av behandling vil ofte fokus være å bedre symptomer, få tilbake normal funksjon og øke livskvaliteten. Dette gjøres gjennom å sammen lage planer med oppgaver du skal gjøre og trene på, lære deg teknikker som hjelper deg i møte med vonde tanker og følelser, samt oppmerksomhetstrening som kan hjelpe deg å trene opp evnen til å fokusere og dempe stressnivået.

Når du føler deg bedre vil vi kunne gå inn å se på hvorfor depresjonen oppstod og se om det er ting man kan jobbe med for å forebygge at depresjonen skal komme tilbake. Dette kan være relasjonelle utfordringer, evnen til å gjenkjenne følelser og behov, bearbeiding av traumer, stressmestring eller liknende.

Hvis du kan kjenne deg igjen i noe av det som er beskrevet i denne teksten, så ta gjerne kontakt med oss!